Denne standarden fastsetter metoder for områdelydmålinger, dvs. målinger med lokale sveip og målinger
mens måleoperatør vandrer gjennom arbeidsområder, samt beskriver utarbeidelse av støykotekart for
arbeidsplasser med både lave og høye lydnivåer. Standarden beskriver beregning av usikkerheten i
måleresultatet.
Målingene utføres ved bruk av en lydnivåmåler, for eksempel i punkter inndelt i et valgt rutenett. Metoden
tar hensyn til variasjon i lydnivå over tid. Målinger etter denne standarden egner seg best for
arbeidslokaler med lydkilder som er i drift relativt regelmessig, dvs. lokaler der for eksempel støy fra
maskiner, ventilasjonsanlegg eller ekstern støy dominerer lydbildet.
Områdelydmålinger brukes som grunnlag for risikovurdering av hørselskader, for vurdering av forstyrrelse
av kommunikasjon, påvirkning av konsentrasjonsevne, restitusjonsevne eller andre helsevirkninger.
Metoden kan brukes til å bestemme skilting av støysoner, til å informere utsatte grupper av arbeidstakere
om områder med hørselsskadelig støy, til å vurdere nødvendigheten av å stille hørselsvern til disposisjon
eller til å sette begrensninger i oppholdstid.
Denne standarden er begrenset til målinger innenfor det hørbare området. Dersom det er indikasjoner på
at støyen inneholder dominerende lavfrekvent lyd, infralyd eller ultralyd, vil ikke måling av A-veid
lydtrykknivå være egnet, og behovet for målinger etter andre metoder må vurderes.
| Number of Pages : | 20 |
| Published : | 12/01/2007 |
