Denne standarden fastsetter en forenklet metode for bestemmelse av hørselskadelig støyeksponering på
arbeidsplasser. Denne metoden kan brukes for å sammenlikne støyeksponeringen med grenseverdier,
vurdere risikoen for hørselsskader, identifisere behov for målrettet hørselskontroll/informasjon for utsatte
grupper av arbeidstakere og vurdere nødvendigheten av å stille hørselsvern til disposisjon og å skilte
støysoner.
Metoden inneholder ulike tilnærmingsmåter for å utføre målingene. Støyeksponeringen bestemmes fra en
kombinasjon av data fra lydmålinger, registreringer av arbeidsprosedyrer og operasjoner, tidsintervaller
(varighet) og beregninger for typiske tidssegmenter på en nominell arbeidsdag. Den daglige
støyeksponeringen normalisert til en nominell arbeidsdag bestemmes ved å summere bidragene fra de
typiske arbeidsoperasjonene.
Metoden gir større usikkerhet i målingene enn den tekniske metoden beskrevet i NS 4815-2. Metoden i
del 2 beskriver avanserte målinger med teknisk grad av nøyaktighet og evaluering av utvidet usikkerhet i
resultatet. Målinger ved ørekanalen og bruk av miniatyrmikrofoner er beskrevet i NS-EN ISO 11904-1[9].
For målinger med kunstig hode/torso, se NS-EN ISO 11904-2 [10].
Denne standarden fastsetter ikke metode for målinger av støy som kan forstyrre samtale, påvirke
konsentrasjonsevne og restitusjon eller gi andre helsevirkninger.
| Number of Pages : | 32 |
| Published : | 03/01/2006 |
